Tekst: Johanna Holt Kleive
Klimaendringene skaper kaos på vinmarkene. For vinens underdogs gir det ironisk nok gode vekstvilkår. Se opp for «blouge» – vinstilen som kombinerer hvite og røde druer.
De siste årene har franske vinbønder mistet oppsiktsvekkende store deler av avlingen på grunn av frost eller tørke. Som en kjent vinbonde en gang uttrykte det: «Vi produserer ikke Coca-Cola. Når det går tomt for druer, så er det ganske enkelt tomt.»
Kampen om de kjølige Burgund-flaskene har allerede gjort seg merkbar, og prisene befinner seg på et latterlig høyt nivå. Det er tydeligere enn noensinne at verdens klassiske vinområder aldri kan bli det samme.
For vinens underdogs derimot, byr omstendighetene ironisk nok på vekstvilkår. En ny generasjon vinbønder baner nå vei i et krevende marked, og gjør nærmest sport i å eksperimentere med hvite (blanc) og røde (rouge) druer i én og samme miks.
Blouge-vin lages gjerne av det druematerialet som blir til overs etter den vanlige innhøstingen. Dermed hindrer den at druer som ellers ville blitt forkastet, går tapt.
– Blouge kan redde en dårlig årgang eller gi friskhet til en ellers for bløt eller «varm» rødvin som et resultat av klimaendringene, sier vinekspert Stefanie Schneider.
Schneider er tidligere vinansvarlig på den Oslo-baserte restauranten Hyde. Nå har hun gått videre til Hotshop. Merkelappen «blouge» er foreløpig ikke så kjent i Norge, men mange av oss drikker faktisk en kombinasjon av hvite og røde druer uten å være klar over det, ifølge Schneider.
Blouge ser tilsynelatende rød ut, men har nesten alltid noe hvitt i miksen, forklarer hun. En typisk blend kan være en tredjedel gamay, en tredjedel pinot noir og… her kommer jokeren: En tredjedel chardonnay.
Selv er Schneider ihuga blouge-fan. Hun foretrekker rødvin, men hvis den da også har en smule hvite druer i miksen, er det lettere å få den til å passe mye forskjellig.
– Det er ikke lenge siden jeg oppdaget at samtlige av mine favorittrødviner faktisk var blandinger av ulike sorter og farger, sier hun.
Blouge-stilen føyer seg i rekken av den aller beste naturvin: Enkle paletter, bærete, saftige og ekstremt drikkevennlige. Bredt bruksområde til tross; mange av oss har ennå ikke fått med seg den nye trenden. Det å blande druer på denne måten har vært lite utbredt frem til nå, forklarer Schneider.
– Det er stort sett naturvinsprodusenter som lager disse vinene, og det er fortsatt en vanskelig greie for mange, sier Schneider.
Gammelt-nytt
Etter at naturvinene gjorde sitt inntog for over ti år siden, ble dette en slags hype. Mange ser på naturvin som noe rebelsk og nytt, men egentlig er det fremstillingsmetoder som ligger flere århundrer bakover i tid.
Det samme gjelder kombinasjonen av røde og hvite druer. Det har alltid blitt gjort, men det først gjennom rebranding vi blir klar over det.
– Å kombinere hvite og røde druer har vært en veldig vanlig måte å lage vin på, og 100 prosent bevisst, forklarer Geir Gjerdrum fra det Oslo-baserte importselskapet Autentico.
Importselskapet har en betydelig portefølje av blouge-produsenter, blant annet kjente produsenter som Matassa. Om vi skal tro Gjerdrum, har mange kjente navn laget blouge-vin i en årrekke. Da han besøkte den mye omtalte vinmakeren Frank Cornelissen for ti år siden, var det åpenbart at det var snakk om en helt ny form for vin. Men metoden har rot helt tilbake til romernes og antikkens tid.
– Frank lager viner ved foten av Etna, som er et strålende område for blouge-produksjon. Han sitter på hundre år gamle vinmarker som er komplementert med både hvitt og rødt, sier Gjerdrum.
Vinimportøren forklarer at røde og hvite vinplanter tradisjonelt ble plantet om hverandre for å forsikre seg om at dersom en drue kollapset, så ville resten være bra.
– De beste vinenene, slik som grand reserva, kombinerte rødt og hvitt bevisst fordi de ikke var så opptatt at fargen skulle være så jævla dyp, men fresh og syrefrisk, sier Gjerdrum, og fortsetter:
– Så sent som på 70-tallet i Rioja, var det vanlig å tilsette en hel del hvite druer i miksen. Spanjolene kalte det clareté.
Utover mot 70- og 80-tallet forandret vinmarkene karakter. Gjerdrum tror det er en direkte konsekvens av purismen: Ønsket var å produsere vin på én drue, eller dyrke en veldig tydelig profil.
– I Chianti blandet produsenter hvitt og rødt helt frem til 80-tallet. Men da kom motbevegelsen av supertoscanere og dikterte at det måtte være hvite druer, hvis ikke fikk man ikke godkjent vinen.
Til sammenligning er det i dag mange viner som dør ut. Dette skyldes ikke bare klimaforandringene, mener Gjerdrum, men standardiseringen og automatiseringen av jordbruket. Hvitt og rødt ble en gang blandet sammen for å skape diversitet. Nå står rødvinsdruene i noen av verdens største vinområder alene i stormen.
– Burgunds storhetstid er for lengst over. Det samme gjelder Barolo, som i stor grad smaker av kokt buljong og uhyggelig mye tannin.
Stor spennvidde
Ifølge Gjerdrum finnes en stor spennvidde av smaker og bruksområder i blouge-vin, enn i viner som bare består av røde eller hvite druer.
– Vi samarbeider med samtlige stjernerestauranter i Norge med menyer som bærer preg av delikate og rene smaker. Kokkene ønsker stort sett hvitvin, og kanskje en og annen oransjevin, som følge til rettene. På den elegante siden får vi ikke solgt inn en klassisk Bordeaux-vin i en vinmeny, ganske enkelt fordi kokkene ikke lager denne type kjøttretter som disse tanninrike viner blomstrer til.
En blouge-vin kan derimot fungere som den perfekte mellomting, mener Gjerdrum. Vinen er lettdrikkelig og saftig, uten å mangle struktur.
– Det er også et faktum at en ny generasjon forbrukere hater eik og masse tørrstoffer. Det er en grunn til at blouge en gang ble kalt clairet; de var mye lysere og lettere enn de er nå, og holdt likevel i 100 år, sier Gjerdum, og fortsetter:
– Bare se hvor naturlig Romanée-Conti har utviklet sine viner (noen av verdens dyreste og mest eksklusive viner red.anm.). De har tilgang på den beste eiken i verden, er biodynamisk og bruker lite svovel. De kjører dessuten på med hele klaser, som er en eldgammel teknikk.
– Mer liv i en neve sand enn i en konvensjonell vinmark i Bordeaux
En produsent som er i ferd med å gjøre stor suksess her i Norge, er Pomerol-baserte Marius Bielle. Under industrialiseringen på 1960-tallet var Marius Bielle en av få vingårder som valgte å tviholde på tradisjonene, altså naturvins-metoden; hvor druerankene er villgjæret, og man lagrer viner i amfora.
Denne våren lanserer tredje generasjon sønn, Damien Bielle, blouge-vinen «Coyote» for det internasjonale markedet. Han har allerede gjort seg bemerket for sine blouge-eksperimenter, særlig fordi han bryter med reglene i ett av verdens tyngste og mest prestisjefulle vinområder.
– Det er ekstremt spennende å utforske nye horisonter, særlig her i Bordeaux, sier Damien Bielle.
– Størsteparten av vinene som produseres i Bordeaux, er standardiserte og aromatiserte for å matche internasjonale behov, men er langt ifra smaken av det naturlige terroiret, sier han videre.
Poenget med blouge er å lage blandinger som kan bidra til å lage lettere rødvin i områder der druene noen ganger kan bli for tunge, kjøttfulle og bastante. Bielle tror blouge kan bidra til å forføre en ny generasjon forbrukere. Den oppleves ikke som en tradisjonell Bordeaux-vin, men som lettdrikkelig og frisk.
Likevel er blouges fremvekst et sikkert tegn på at en ny generasjon vender tilbake til normalen.
– Tilbakeskrittet handler delvis om klima, men like mye om de jordbruksmessige valgene produsentene tar, sier Gjerdrum i Autentico Group.
Selv vil han beskrive seg som en vaskekte klassiker. Han ble flasket opp på Bordeaux, og har samlet på gode årganger siden han var 17 år gammel. Det var først da han dro til Bordeaux tidlig på 90-tallet, at han fikk sjokk.
– Det lå sekker med ymse forferdelige ting som de puttet i vinen; vinmarkene var kort sagt dævve. Jeg mener: Det er mer liv i en neve sand fra Sahara enn en konvensjonell vinmark i Bordeaux.
Akkurat som i Champagne, har staten finansiert en utvikling som ikke byr på annet enn banal, tung fruktaroma, og langt mer tørrstoffer enn nødvendig.
Det er for lengst blitt faktum at den globale oppvarmingen setter nye rammer for vinproduksjonen over hele verden. DNs vinskribent Merete Bø har gjentatte ganger påpekt at de siste årenes Burgund-slipp har gått i retning av rik, mørk frukt som en direkte konsekvens av de varme temperaturene.
Dette lover ikke godt for de vektige vinene som har vunnet kredibilitet på grunn av sitt klassiske, kjølige preg.
For vinens underdogs derimot, er tiden inne for å vise muskler. En ny generasjon vinbønder baner nå vei i et krevende marked, og viser at den gamle metoden er fremtiden.
– Det er ikke ekstremt at en ny generasjon vinbønder lager rødvin med hvite druer i. Det er ekstremt at generasjonen før dem hugget ned halvparten av Frankrikes skoger for å produsere eikpregede, tyktflytende viner man må spise med skje, avslutter Gjerdrum.