Når kom vaffelen til Norge, og hvor stammer den egentlig fra? Her får du vaffelens historie på like lang tid som det tar å steke en.
Når du står på kakesalget til ungenes fotballag og sluker den ene vaffelen etter den andre – akkurat som Øystein Sunde synger om i Vafler og kaffe – er det kanskje ikke Aristoteles og Platon du tenker på.
Men tro det eller ei: Du har mer til felles med dem enn du skulle tro. Vaffelens tippoldefar kan nemlig spores helt tilbake til antikkens Hellas.
Så tanken på at de store greske filosofene også slukte en og annen «vaffel» er slett ikke utenkelig.
Vaffellandet Norge
Hopper vi noen spensthopp frem i tid til 1600-tallet, dukker vaffelens slektninger opp her til lands: krumkaker og avletter (red.anm: Tynne og sprø kaker stekt i et jern med mønster). Selve vaffelen, slik vi kjenner den i dag, begynner derimot først å sette sine spor på 1700-tallet.
Norges eldste kjente vaffeljern stammer fra 1685, og er bevart på Norsk Folkemuseum. Neste gang vaffelen dukker opp er rundt 50 år senere, i 1737, da to «Vaffel Kagjern» blir nevnt i arveskiftet etter Anders Dass på Alstahaug.
Vaffeljern fra 1926. Deres forløpere så nokså like ut, men med lange skaft så de kunne legges på ilden. Foto: Ukjent / Oslo lysverker / Oslo Energi
Men man mistenker at vaffeljernet, og med det en gryende vaffeltradisjon, kan ha kommet til Norge allerede på 1500-tallet, fra Tyskland, Nederland, Belgia eller via Sverige.
Sulten på vaffel? Prøv Generasjonsbaren sin vaffel med fritert kylling!
En typisk norsk vaffeloppskrift i dag inneholder gjerne hvetemel, sukker, melk, egg, smør og en dæsj av noe annet for smakens skyld. Men veien hit har vært lang – og røra langt enklere.
Tidligere var vafler oftere basert på det man hadde tilgjengelig, og de enkleste variantene besto kun av vann og byggmel. Noen oppskrifter inkluderte gjær som hevemiddel, gjerne i kombinasjon med rugmel eller hvetemel. Etter hvert ble egg en fast ingrediens, og med tiden fant også melk og melkefett sin vei inn i røra – i form av fløte, rømme og smør.
Men slike fjonge vafler ble i starten forbeholdt de rike, eller spesielle anledninger, ettersom de krevde dyrere råvarer.
Min store fete greske vaffel
Så hvordan dukket vaffelen opp i Norge?
Tilbake til antikkens Hellas og ovennevnte vafler og filosofer. I sin tid stekte de flate kaker, ikke altfor ulikt våre egne avletter. Den greske varianten ble kalt obelios. De var kun laget av mel og vann, og var neppe like søte som dagens vafler.
Se vår oppskrift på digge rugvafler som virkelig metter
Enkelte hevder at det var korstogene som utløste en av de viktigste utviklingene i vaffelens historie. For korsfarerne med seg eksotiske krydder som kanel og ingefær tilbake til Europa, noe som inspirerte kokker til å piffe opp den ellers smakløse obelios-røren. Ikke overraskende ble de krydrede variantene raskt mer populære enn de tradisjonelle, milde variantene.
Da obelios-trenden spredte seg gjennom middelalderens Europa, utviklet kakene seg til å bli kjent som wafers – eller noe tilsvarende ettersom hvor du befant deg på kontinentet. I kirken ble de omfavnet som de velkjente oblatene.
Vaffelsteking i et Setershus en gang mellom 1940 – 1955. Foto: Prestkværn, Håkon / Stiftelsen Domkirkeodden
Etter hvert begynte folk også å tilsette hevemidler i røren, noe som gjorde det nødvendig å lage dypere jern. Dette markerte overgangen fra tynne, sprø kaker til de luftige vaflene vi kjenner i dag.
Selv om noen har spekulert i at vaffeljernene først dukket opp på 1200- eller 1300-tallet, var det først på 1400-tallet at forskjellen mellom den tradisjonelle oublie og den mer moderne vaffelen begynte å materialisere seg. Oppskriftene var fortsatt like, men den fysiske formen begynte å skille seg ut.
Lær hvordan du vasker vaffeljernet på best tenkelig måte!
Faktisk stammer ordet «vaffel» fra det nedertyske «wafel», som betyr vokskake – rett og slett fordi rutemønsteret minner om bienes vokskaker.
På slutten av 1500-tallet var vafler så populært i Europa under høytidene, at kong Charles IX av Frankrike så seg nødt å utstede en vaskeekte vaffel-lov om at det skulle være minst fire meter mellom salgsbodene!
Vaffel med alt på, takk
I dag er vafler minst like populære som før, og med tilgangen på elektriske vaffeljern har vaffelen for alvor sementert sin plass i den globale matarven. Derfor er det heller ikke overraskende at vi har en internasjonal vaffeldag, som feires 25. mars hvert år.
Men at vi nordmenn er gærne etter vafler skal ingen si noe på. Ifølge Ipsos Spisefakta 2020 spiser hele 42 % av nordmenn vafler minst én gang i måneden, og vi finner vaffel i utallige variasjoner over hele landet.
Selv om vafler med rømme og syltetøy, eller brunost, er en nasjonal klassiker, har ulike steder sine egne varianter. I Bodø har det fra gammelt av vært tradisjon å spise vaffel med egg og kaviar, mens «pølse og vaffel» er nesten en nasjonalrett i Østfold. I Trøndelag topper man vaffelen med hvitost, mens i Nordland er det vaffel med «bonde og smørgraut» som gjelder.
Så, neste gang du står på ungenes fotballlags kakesalg, vet du det!