Tekst: Johanna Holt Kleive, vinskribent og musiker i Witch Club Satan
Det finnes ikke noe mer dyptgripende enn å erfare at det fremdeles er mye som er uoppdaget i vår moderne tid. En vintur til Sør-Afrika er et førsteklasses eksempel. Jeg ante ikke hva jeg skulle forvente da jeg bestilte flybillett til Cape Town i høst, men summen av inntrykk hadde umiddelbar virkning.
Sør-Afrika assosieres ofte med Pinotage, landets egen drue som nærmest bare plantes her. Jeg kjenner flere eksperter som anser druen som såkalt lavkvalitetsvin med høy alkohol, kokt frukt og lite spenst. Men sørafrikansk vin har så mye å by på – fra kjølige Pinot Noir- og Chardonnay-dyrkende Walker Bay, til glohete Swartland med Cinsaut, Syrah og Marsanne. Eller førsteklasses Chenin i Stellenbosch og Franschhoek. Mulighetene er mange.
Fremtidens beste viner fra Sør-Afrika har en grunnleggende holdning til felles: De jobber naturlig og hands-off med regenerativt jordbruk i vinmarkene. Metoden blir «naturlig», men smaken klassisk. Generelt de skodd med bra jordsmonn her i Sør-Afrika, man må bare lære seg hvordan man skal utnytte den best mulig. Det er ikke gjort i en håndvending. Rundt omkring i Stellenbosch besøker jeg flere vinbønder som både er i stand til, og mindre i stand til, å gjøre dette.
Det blir hevdet at det gjelder å ha to tanker i hodet samtidig når man drikker vin fra «den nye verden».