Hvordan gjenskaper man smaken av et land der matkulturen er like rik som historien? For Ali, grunnlegger av den libanesiske restauranten Feniqia, handler om en kompromissløs kjærlighet til begge. 

Hva gjør man hvis man ønsker å lage hindbeh i Norge?

Svaret er dessverre lite oppløftende, særlig hvis man er kompromissløs når det gjelder smak og autentisitet. Hindbeh er en rett basert på spesifikke løvetannblader og røtter, som er vanlig i Libanon, men ikke like lett tilgjengelig i Norge. Som Ali Elturk, grunnlegger av Feniqia, oppdaget, er det ikke alltid en enkel oppgave å sikre ferske og gode råvarer på tvers av kontinenter.

Løsningen? Å avstå fra å lage retten. Hindbeh forblir derfor en drøm her til lands – en delikatesse forbeholdt Libanon. Men selve restaurantkonseptet? Det er mer enn virkelig.

– Jeg pleier å si at kommer vi opp til 80 prosent av smakene som vi får i Libanon, så er jeg fornøyd. Det tror jeg vi har klart, sier Ali.

Og fra en som brenner for både landets smak og historie, er det harde krav. 

Med historien som siderett

Libanons historie er rik på myter og imperier. Noen hevder faktisk at Libanon var selve paradiset Adam og Eva ble forvist fra. Denne rike kulturarven er ikke bare en del av historiebøkene – den serveres som et naturlig tilbehør på Feniqia. 

For når man går gjennom døra er det to ting som treffer deg før det i hele tatt er noen som rekker å si «hei».

Nemlig musikken og kunsten. Over høyttalerne spilles musikken til gamle libanesiske legender som Sabah og Fairuz for å nevne noen. I tillegg pryder portrettene deres veggene i form av store veggmalerier. 

Foto: Øystein Kind

Kulturstoltheten er i hjertet av Feniqia. Slik har det vært siden restauranteneventyret startet i 2019. Noe som understrekes i selve logoen – inspirert av et gammelt fønikisk skip, som igjen har gitt restauranten sitt navn. 

Alt fra de eldgamle fønikerne (red.anm: Fønikia er oldtidens navn på Libanon) til hyllene fulle av libanesiske vinflasker bidrar til å virkeliggjøre Alis ønskedrøm: en ekte smak av hjemlandet. Og Libanon er et et land der smaken er like dyp som historien er lang.

Resultatet er et lite stykke Libanon i både Oslo og Lillestrøm, hvor alle ansatte, libanesiske eller ei, får en pålagt historietime av sjefen selv. 

– Jeg setter meg alltid ned med de nye ansatte, og forteller ikke bare om maten, men alt fra libanesisk historie og kultur til geografi. For jeg forventer at gjestene skal spørre, og da skal de få rett svar.

Spesielt etter all ødeleggelsen i Libanon de siste månedene føles dette spesielt viktig. For mange ansatte, så vel som gjester, med røtter i et Libanon preget av krig og uro, er Feniqia en kapsel av alt de ønsker å feire med hjemlandet. Ali forklarer at det har vært en trygghet å ha Feniqia i denne tiden. Her flettes minner fra Libanons rike tradisjoner sammen med en ny hverdag både for de som jobber der og de som besøker dem.

Midtøstens Italia

– Det er ikke så mange som vet det, men Libanon er som midøstens Italia, sier han. 

Eller kanskje det er omvendt?